Bokmålsordboka
bretunge
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bretunge | bretungen | bretunger | bretungene |
| hunkjønn | ei/en bretunge | bretunga | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bretunge | bretungen | bretunger | bretungene |
| hunkjønn | ei/en bretunge | bretunga | ||