Bokmålsordboka
snauskalle
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snauskalle | snauskallen | snauskaller | snauskallene |
Opphav
etter engelsk skinheadBetydning og bruk
person med glattbarbert hode, oftest brukt om ungdom med nynazistiske holdninger