Bokmålsordboka
beinskjørhet, benskjørhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en beinskjørhet | beinskjørheten | beinskjørheter | beinskjørhetene |
| en benskjørhet | benskjørheten | benskjørheter | benskjørhetene | |
| hunkjønn | ei/en beinskjørhet | beinskjørheta | beinskjørheter | beinskjørhetene |
| ei/en benskjørhet | benskjørheta | benskjørheter | benskjørhetene | |
Betydning og bruk
tilstand der knoklene i kroppen har lett for å brekke, briste eller bøye seg;
Eksempel
- være disponert for beinskjørhet