Bokmålsordboka
påver
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| påver | påvert | påvre | påvre |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| påvrere | påvrest | påvreste |
Opphav
gjennom fransk pauvre; fra latin pauper ‘fattig’Betydning og bruk
fattigslig (1), ussel (2),skrøpelig
Eksempel
- et påvert resultat