Bokmålsordboka
bonitere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bonitere | boniterer | boniterte | har bonitert | boniter! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
bonitert + substantiv | bonitert + substantiv | den/det boniterte + substantiv | boniterte + substantiv | boniterende |