Bokmålsordboka
ytterlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ytterlighet | ytterligheten | ytterligheter | ytterlighetene |
| hunkjønn | ei/en ytterlighet | ytterligheta | ||
Betydning og bruk
overdrivelse, ytterliggående standpunkt eller holdning
Eksempel
- gå til ytterligheter;
- gå til den motsatte ytterlighet;
- gå fra den ene ytterligheten til den andre