Bokmålsordboka
wagneritt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en wagneritt | wagneritten | wagneritter | wagnerittene |
Opphav
etter navnet til den tyske gruvelederen F.M. von Wagner, 1768–1851Betydning og bruk
sjeldent, krystalliserende mineral