Bokmålsordboka
wagneritt
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en wagneritt | wagneritten | wagneritter | wagnerittene |
Opphav
etter finneren F.M. von WagnerBetydning og bruk
sjeldent, krystalliserende mineral