Bokmålsordboka
vånd 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vånd | vånden | vånder | våndene |
Opphav
norrønt vǫndr; av vinde (2Betydning og bruk
tynn, bøyelig stengel, kvist, kjepp eller lignende
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vånd | vånden | vånder | våndene |