Bokmålsordboka
vå
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en vå | våen | våer | våene |
hunkjønn | ei/en vå | våa |
Opphav
norrønt váBetydning og bruk
- skade;uhell
- tvil, uvisshet;engstelse