Artikkelside

Bokmålsordboka

vulkan

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en vulkanvulkanenvulkanervulkanene

Opphav

fra latin, av Vulcanus, navn på den romerske ildguden som en trodde hadde en smie i vulkanene

Betydning og bruk

  1. sted (ofte kjegleformet fjell) med åpning i jordskorpen der magma og gass bryter fram fra jordas indre under utbrudd;
    ildsprutende fjell
    Eksempel
    • en virksom vulkan;
    • utslokkede vulkaner;
    • det sprutet ild og rant lava fra vulkanen
  2. i overført betydning: (person med) sterke følelser som kan gi seg kraftige uttrykk
    Eksempel
    • han var en vulkan av sterke meninger

Faste uttrykk

  • leve på en vulkan
    leve under svært ustabile, utrygge forhold