Bokmålsordboka
vrøvlet, vrøvlete
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
vrøvlet | vrøvlet | vrøvlete | vrøvlete |
vrøvlete | vrøvlete |
Betydning og bruk
som farer med vrøvl, dum
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
vrøvlet | vrøvlet | vrøvlete | vrøvlete |
vrøvlete | vrøvlete |