Bokmålsordboka
vrider, vrier
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en vrider | vrideren | vridere | vriderne |
en vrier | vrieren | vriere | vrierne |
Betydning og bruk
- redskap til å vri med
Eksempel
- dørvrider
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en vrider | vrideren | vridere | vriderne |
en vrier | vrieren | vriere | vrierne |