Bokmålsordboka
vor 1, vorr 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vor | voren | vorer | vorene |
| en vorr | vorren | vorrer | vorrene |
Uttale
vår eller vårrOpphav
norrønt vǫrBetydning og bruk
- rygg av stein eller grus;
Eksempel
- en vor foran breen
- rad av steiner på hver side av en båtstø
Eksempel
- de la til ved voren