Bokmålsordboka
vokativ
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vokativ | vokativen | vokativer | vokativene |
Opphav
av latin (casus) vocativus, av vocare ‘kalle, rope på’Betydning og bruk
i visse språk: kasus for person som en tiltaler, for eksempel i latin domine ‘Å, herre’