Bokmålsordboka
vitterlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vitterlig | vitterlig | vitterlige | vitterlige |
Opphav
fra lavtysk; jamfør norrønt vitrligr ‘klok’Betydning og bruk
- kjent, åpenlys
Eksempel
- være vitterlig for alle;
- en vitterlig kjensgjerning
- brukt som som adverb: virkelig, faktisk
Eksempel
- dette har vitterlig skjedd;
- vi skal da vitterlig gjøre vårt