Bokmålsordboka
visitator
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en visitator | visitatoren | visitatorer | visitatorene |
Uttale
visitaˊtor, i flertall visitaˊtorer eller visitatoˊrerOpphav
av visitereBetydning og bruk
- person som gjennomfører visitasjon (1)
- person, særlig biskop, som foretar en visitas i en menighet