Bokmålsordboka
vise 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vise | visen | viser | visene |
| hunkjønn | ei/en vise | visa | ||
Opphav
norrønt vísa, opprinnelig ‘måte å synge på’Betydning og bruk
lyrisk eller episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi;
(folkelig) sang (2)
Eksempel
- synge en vise;
- visa om Bendik og Årolilja
- som etterledd i ord som
- folkevise
- skillingsvise
Faste uttrykk
- den gamle visanoe en ofte har hørt før
- enden på visaslutten på et langt hendelsesforløp
- halvkvedet visenoe som ikke sies rett ut
- ideen begynte som en halvkvedet vise