Bokmålsordboka
vippe 2, vipp 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en vipp | vippen | vipper | vippene |
en vippe |
Betydning og bruk
Eksempel
- hun så uskyldsblått på meg og blunket med lange vipper
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en vipp | vippen | vipper | vippene |
en vippe |