Bokmålsordboka
vinter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vinter | vinteren | vintere | vinterne |
| vintrevintrer | vintrene | ||
Opphav
norrønt vetr; kanskje beslektet med vann (1Betydning og bruk
- i dagligtale: årstid mellom høst og vår, (uklart avgrenset) tidsrom som iallfall omfatter månedene desember, januar og februar
Eksempel
- førjulsvinter;
- hard, kald, streng, mild vinter;
- bo i Syden om vinteren;
- være her vinteren over, over vinteren;
- midt på svarte vinteren;
- utpå vinteren
- arkaiserende:
- 20 vintrer gammel
- i astronomi: tiden fra vintersolverv til vårjevndøgn
- i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C
Faste uttrykk
- både vinter og vårsvært lang tid