Bokmålsordboka
vinner
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en vinner | vinneren | vinnere | vinnerne |
Opphav
norrønt vinnari; av vinne (3Betydning og bruk
- person som har vunnet, seiret, seierherre, ener
Eksempel
- førstepremievinner;
- en klar vinner;
- vinneren av stafetten;
- vinnerne (i lotteriet) får beskjed
- i kortspill: kort som tar stikk
Eksempel
- sitte med en vinner