Bokmålsordboka
vineger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vineger | vinegeren | vinegerer | vinegerene |
Opphav
fra fransk opprinnelig ‘sur vin’Betydning og bruk
eddik av gjæret vin;
Eksempel
- bruke vineger i dressingen