Bokmålsordboka
vindisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vindisere | vindiserer | vindiserte | har vindisert | vindiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vindisert + substantiv | vindisert + substantiv | den/det vindiserte + substantiv | vindiserte + substantiv | vindiserende |
Opphav
fra latin ‘gjøre krav på’Betydning og bruk
i jus: kreve tilbake noe som urettmessig har havnet hos en annen
Eksempel
- vindisere en stjålet eiendel