Bokmålsordboka
vindikasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vindikasjon | vindikasjonen | vindikasjoner | vindikasjonene |
Betydning og bruk
i jus: eiers rett til å kreve eiendommen sin tilbake hvis den urettmessig har havnet hos en annen