Bokmålsordboka
vikariere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vikariere | vikarierer | vikarierte | har vikariert | vikarier! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vikariert + substantiv | vikariert + substantiv | den/det vikarierte + substantiv | vikarierte + substantiv | vikarierende |
Betydning og bruk
- være vikar
Eksempel
- vikariere i en stilling;
- vikariere for en
- som adjektiv i presens partisipp:
Faste uttrykk
- vikarierende motivmotiv en tyr til for å skjule det virkelige motivet en har for å gjøre eller mene noe