Bokmålsordboka
vigør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vigør | vigøren | vigører | vigørene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin ‘livskraft, styrke’Faste uttrykk
- i vigørfrisk og sterk; i godt humør;
ved god helse- han er gammel, men i full vigør;
- i går var jeg syk, men i dag er jeg tilbake i vigør