Bokmålsordboka
vignett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vignett | vignetten | vignetter | vignettene |
Uttale
vignetˊt eller vinjetˊtOpphav
fra fransk, diminutiv av vigne ‘vinranke’Betydning og bruk
- liten, dekorativ tegning (opprinnelig av en vinranke) på tittelbladet i en bok eller foran eller etter hvert kapittel
- karakteriserende kjennemerke;kort kjenningsmelodi
Eksempel
- programmet har en velkjent vignett