Bokmålsordboka
vettig, vettug
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vettig | vettig | vettige | vettige |
| vettug | vettug | vettuge | vettuge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| vettigere | vettigst | vettigste |
| vettugere | vettugst | vettugste |
Opphav
norrønt vitugr; av vettBetydning og bruk
forstandig, klok
Eksempel
- et vettig svar;
- han fikk ikke et vettig ord ut av henne;
- du er ikke vettig!