Bokmålsordboka
boikott
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en boikott | boikotten | boikotter | boikottene |
Uttale
båiˊkåtOpphav
fra engelsk; etter navnet til godsforvalteren Charles Boycott som irene i 1880 nektet å arbeide forBetydning og bruk
brudd på (økonomisk) forbindelse med person, foretak eller stat, særlig brukt som politisk pressmiddel
Eksempel
- gjennomføre en økonomisk boikott mot et land