Bokmålsordboka
verisme
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en verisme | verismen | verismer | verismene |
Opphav
fra italiensk; av latin verus ‘sann’Betydning og bruk
kunstretning (særlig i diktning og opera) som legger vinn på virkelighetstro skildring;
jamfør naturalisme