Bokmålsordboka
velle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å velle | veller | vella | har vella | vell! |
vellet | har vellet | |||
velte | har velt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
vella + substantiv | vella + substantiv | den/det vella + substantiv | vella + substantiv | vellende |
vellet + substantiv | vellet + substantiv | den/det vellede + substantiv | vellede + substantiv | |
den/det vellete + substantiv | vellete + substantiv | |||
velt + substantiv | velt + substantiv | den/det velte + substantiv | velte + substantiv |
Opphav
norrønt vellaBetydning og bruk
Eksempel
- vannet vellet fram;
- ensomhetsfølelsen vellet inn over meg