Bokmålsordboka
velger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en velger | velgeren | velgere | velgerne |
Betydning og bruk
- person som kan velge (2);stemmeberettiget person
Eksempel
- politikken slår dårlig an hos velgerne;
- kandidatene møter velgerne
- som etterledd i ord som
- førstegangsvelger
- sofavelger
- person som har stemt på eller kommer til å stemme på et bestemt parti eller en bestemt kandidat
Eksempel
- holde på velgerne sine;
- partiet har skaffet seg flere velgere
- digital meny eller analog mekanisme der en velger en viss innstilling;jamfør kanalvelger