Bokmålsordboka
vektløs, vektlaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vektlaus | vektlaust | vektlause | vektlause |
| vektløs | vektløst | vektløse | vektløse |
Betydning og bruk
som ikke er gjenstand for tyngdekraft;
uten vekt (1)
Eksempel
- i vektløs tilstand i verdensrommet;
- føle seg vektløs i kroppen