Bokmålsordboka
B-menneske, b-menneske
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et b-menneske | b-mennesket | b-mennesker | b-menneskab-menneskene |
| et B-menneske | B-mennesket | B-mennesker | B-menneskaB-menneskene |
Opphav
av B-Betydning og bruk
person som er mest opplagt om kvelden;
til forskjell fra A-menneske