Bokmålsordboka
veiskilt, vegskilt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vegskilt | vegskiltet | vegskiltvegskilter | vegskiltavegskiltene |
| et veiskilt | veiskiltet | veiskiltveiskilter | veiskiltaveiskiltene |
Betydning og bruk
skilt med navnet på en vei;
skilt med riksveinummer;
skilt som viser hvor en vei fører