Bokmålsordboka
veiking, veking
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en veiking | veikingen | veikinger | veikingene |
| en veking | vekingen | vekinger | vekingene |
Betydning og bruk
veik person, svekling
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en veiking | veikingen | veikinger | veikingene |
| en veking | vekingen | vekinger | vekingene |