Bokmålsordboka
vederfares
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å vederfares | vederfares | vederfartes | har vederfartes |
Opphav
etter lavtysk weddervaren ‘fare imot, ramme’Betydning og bruk
bli til del;
hende med;
skje med
Eksempel
- at dette skulle vederfares oss!