Bokmålsordboka
blåmyr
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en blåmyr | blåmyren | blåmyrer | blåmyrene |
| hunkjønn | ei/en blåmyr | blåmyra | ||
Betydning og bruk
i bestemt form entall: havet (1
Eksempel
- tre dagers ferd over blåmyra
Faste uttrykk
- pløye blåmyraseile til sjøs