Bokmålsordboka
blågul
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
blågul | blågult | blågule | blågule |
Betydning og bruk
både blå og gul
Eksempel
- en blågul flamme;
- en blågul drakt
- brukt substantivisk (etter fargene i det svenske flagget): svensk
- slå de blågule i fotball