Bokmålsordboka
vannkant, vasskant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vannkant | vannkanten | vannkanter | vannkantene |
| en vasskant | vasskanten | vasskanter | vasskantene |
Betydning og bruk
smalt område der landjord og vann (for eksempel sjø eller elv) møtes;
Eksempel
- leke i vannkanten