Bokmålsordboka
blære 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blære | blærer | blæra | har blæra | blær! |
| blæret | har blæret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| blæra + substantiv | blæra + substantiv | den/det blæra + substantiv | blæra + substantiv | blærende |
| blæret + substantiv | blæret + substantiv | den/det blærede + substantiv | blærede + substantiv | |
| den/det blærete + substantiv | blærete + substantiv | |||
Betydning og bruk
danne blærer (1
Eksempel
- maling som blærer
Faste uttrykk
- blære seg
- danne blærer
- lefsene blærer seg
- i overført betydning: gjøre seg viktig;
skryte- blære seg med rikdommen sin