Bokmålsordboka
vabbe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vabbe | vabber | vabba | har vabba | vabb! |
| vabbet | har vabbet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vabba + substantiv | vabba + substantiv | den/det vabba + substantiv | vabba + substantiv | vabbende |
| vabbet + substantiv | vabbet + substantiv | den/det vabbede + substantiv | vabbede + substantiv | |
| den/det vabbete + substantiv | vabbete + substantiv | |||
Opphav
jamfør norrønt vafla ‘gå vaklende’Betydning og bruk
gå tungt, langsomt og ustøtt, vagge
Eksempel
- soldatene vabbet omkring i søla