Bokmålsordboka
uvenn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en uvenn | uvennen | uvenner | uvennene |
Betydning og bruk
person som en har et dårlig forhold til eller har røket uklar med
Eksempel
- du har få uvenner;
- de har blitt uvenner;
- tilgi uvennene sine;
- bli uvenn med naboene
Faste uttrykk
- være uvenn/uvenner med
- ha et (midlertidig) dårlig forhold til
- han er uvenner med broren sin;
- jeg har blitt uvenner med sjefen
- ha dårlig opplevelse eller ferdighet med
- i det siste har jeg vært uvenn med vaskemaskinen;
- laget så ut til å være uvenner med ballen