Bokmålsordboka
uutgrunnelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uutgrunnelig | uutgrunnelig | uutgrunnelige | uutgrunnelige |
Betydning og bruk
som ikke lar seg tyde;
Eksempel
- med et uutgrunnelig uttrykk i øynene;
- en uutgrunnelig gåte