Bokmålsordboka
utstoppe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utstoppe | utstopper | utstoppa | har utstoppa | utstopp! |
| utstoppet | har utstoppet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utstoppa + substantiv | utstoppa + substantiv | den/det utstoppa + substantiv | utstoppa + substantiv | utstoppende |
| utstoppet + substantiv | utstoppet + substantiv | den/det utstoppede + substantiv | utstoppede + substantiv | |
| den/det utstoppete + substantiv | utstoppete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- fylle med stopp, stoppe ut
Eksempel
- det var mote å utstoppe skuldrene
- som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- utstoppede dyr