Bokmålsordboka
utrygg
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utrygg | utrygt | utrygge | utrygge |
Betydning og bruk
ikke trygg (1);
urolig, uviss
Eksempel
- det var utrygge forhold under krigen;
- utrygt vær
Faste uttrykk
- føle seg utryggvære engstelig;
være nervøs - være utrygg påvære usikker på;
ikke ha tillit til- være utrygg på sin egen rolle