Bokmålsordboka
utprøve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utprøve | utprøver | utprøvde | har utprøvd | utprøv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utprøvd + substantiv | utprøvd + substantiv | den/det utprøvde + substantiv | utprøvde + substantiv | utprøvende |
Betydning og bruk
lære å kjenne gjennom bruk;
Eksempel
- medisinen ble utprøvd på frivillige pasienter