Bokmålsordboka
utmagret, utmagra
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utmagra | utmagra | utmagra | utmagra |
| utmagret | utmagret | utmagrede | utmagrede |
| utmagrete | utmagrete | ||
Betydning og bruk
som er blitt svært mager
Eksempel
- være utmagret etter sykdommen;
- utmagret jord