Bokmålsordboka
utlendig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utlendig | utlendig | utlendige | utlendige |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
som lever i utlandet;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utlendig | utlendig | utlendige | utlendige |