Bokmålsordboka
utklassing
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utklassing | utklassingen | utklassinger | utklassingene |
| hunkjønn | ei/en utklassing | utklassinga | ||
Betydning og bruk
særlig i idrett: det å vinne stort over;
jamfør utklasse
Eksempel
- å vinne med over minutter på 15 km er utklassing