Bokmålsordboka
utkalle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utkalle | utkaller | utkalte | har utkalt | utkall! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utkalt + substantiv | utkalt + substantiv | den/det utkalte + substantiv | utkalte + substantiv | utkallende |
Betydning og bruk
mest i perfektum partisipp: kalle ut
Eksempel
- alle disponible mannskaper ble utkalt